onsdag 28. april 2010

Kvinner på jakt etter menn med penger


Anna Anka pryder atter en gang dagbladet sin nettavis . Av kommentarene ser jeg at det er mange som reagerer på hennes valg av make, og hva hun ser etter hos en mann.
Personlig syns jeg til dels synd på kvinner som føler at de ikke kan ta grep om seg og sitt, på en slik måte at de kan tjene sine egne penger. I tillegg leve med en mann pga lommeboka, og ikke hjertet. Kanskje lever vi mennesker i et evig bytteforhold til hverandre, vi gir og tar. Forhåpentligvis tar vi ikke mer enn vi gir. Mine relasjoner til menneskene rundt meg, bygger på gjensidig tillitt, respekt og kjærlighet. Mennesker som ikke gjør meg godt å ha i mitt liv, velger jeg bort. Enten det er familie, dårlige venner osv.
Noen mennesker har kanskje helt andre motiver, der er bytteforholdet penger-kropp. Jeg skal ikke påstå hvordan Anna Anka er som person, men jeg vil kommentere hvordan hun har promotert seg selv. Hun ønsker en mann med penger og har det som pri 1, og det er da lett å trekke en parallell til prostitusjon. Til gjengjeld stiller hun seg selv til disposisjon for mannen.
Hvis begge parter er "enige" om den type avtaler, syns jeg det får være greit.

Det som ikke er greit, er kvinner som spekulerer i hvordan mannen skal flås for mest mulig, mens mannen er naiv og intetanende. Hvor det er stor stas om han viser såpass mye tillitt at han ikke tenker på særeie før han etter noen år plustelig står der og må selge huset siden kona skal ha halvt..

Det er klart at en viss fordeling skal det være, altså en rettferdig deling. Jeg mener ikke at kvinner som har valgt å bli hjemme med barn, ikke har rett på noe. Samtidig vet de som velger å være hjemmeværende i dag, at de ikke opparbeider seg noen pensjonspoeng etc. Varigheten på ekteskapet, og hvem som hadde hva før ekteskapet spiller også en rolle. Derimot frastøter det meg med kvinner som spekulerer i hvordan de skal karre til seg mer en det som er å anse som rettferdig i forhold til innsatsen. Kanskje skulle det vært satt en slags mal for hva som er å se på som rimelig lønn for å være husmor per år. Målt etter for eksempel antall barn. Nav har utregning for barnebidrag, som er en god veileder for mange. Kanskje en ide med flere ferdige maler som kan brukes av de som måtte ønske det, på frivillig basis? Det er ofte at folk blir enig om det som i samfunnet blir sett på som riktig/alminnelig.

Forhandlingene kan jo snus helt på hodet også, men da ser jeg for meg at det skal en svært dyktig advokat til. Den som har vært husmor/husfar og ikke har bidratt økonomisk selv, har jo da levd på den andre i lang tid. Bodd gratis, ikke betalt regninger og fått penger til å handle til seg og sitt. Tenk om et krav om tilbakebetaling av de godene hadde kommet som et motkrav? Ser for meg at utligningen hadde blitt litt annerledes da..

Golddigging hadde ikke blitt like lukrativt, hvis man måtte betale for det selv;)



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar